Bikebuster artikler

Geometri og posisjon

Av Per Bausager

Oversizerammer og slopende rammer, som de senere år har vært standard for racerrammer, har ikke gjort det enklere å velge den rette rammestørrelse - tvert i mot.

Der det i "de gode gamle dager" var rett frem å sette regler for hva man skulle velge, er det i dag en veritabel jungle man skal igjennom for å finne den rette løsning, hvis man da ikke selv er spesialist i kørestilling og geometri.

I stålrammens tid var det enkelt å regne med senter-senter mål for rammehøyden, for alle rør hadde samme diameter, og man visste at forskjellen mellom senter-senter målet og senter-topp målet var 15-20 mm. Med oversize rammenes inntog ble ikke bare denne forskjelllen mye større (oftest 35-50 mm), men også på grunn av mange forskjellige diametre og profiler nærmest umulig å sette faste regler for.

Man må desverre konstatere at rammeprodusentene ikke har gjort det enklere. De aller fleste er nemlig fortsatt i gang med å produsere moderne oversize rammer etter deres gamle stålrammetegninger, hvilket har rykket tingene stikk motsatt den retning utviklingen er gått blandt rytterne.

Der er nemlig en klar tendens blandt eliteryttere til å kjøre på lavere og lengre rammer enn tidligere. En lavere ramme gir mulighet til å oppnå en større forskjell i høyde mellem styre og sete, og når dette kombineres med en lengre ramme vil kjørestillingen bli mer utstrakt for overkroppens vedkommende, med en viktig aerodynamisk gevinst til følge. Som et eksempel på dette kjører Alessandro Petacchi, som er 189 cm, på en ramme som i senter-senter kun er 54 cm. Det betyr for en Pinarello Dogma`s vedkommende ett senter-topp mål på ca. 58 cm. Lengden på Petacchis ramme er 58,5 cm, og han bruker i tillegg et styrestem på 14 cm. Til sammenlikning ville han i gamle dager ha kjørt på en 59`er (senter-senter).

Dette eksempelet viser med stor tydelighet problemet som omtales ovenfor. De fleste produsenter holder nemlig fast ved sin gamle geometrier, og det betyr at hvis Petacchi var mosjonist, og ikke bare kunne bestille sine rammer på mål hos Pinarello, så ville han, så fremt han ønsket sin nåværende rammehøyde, få en ramme som er 3,5 cm kortere enn den han faktisk kjører på, hvilket selvsagt ikke ville være holdbart.

Som mosjonist vil man derfor kunne velge mellom og for høy eller for kort sykkel, selv om jeg erkjenner at de færreste mosjonister vil ha behov for å bruke en så utstrakt kjørestilling. Det bør kanskje også nevnes at det for mosjonister, som har startet med sykling i voksen alder, oftest ikke er mulig å kopiere en så uttalt aerodynamisk kjørestil da biomekanikken vanskelig tillater at det oppnås et tilfredsstillende effekt-uttak med en så liten vinkel mellom lår og ryggsøyle som en slik stilling fordrer. Denne evnen finnes normalt kun hos folk som har kjørt konkurransesykling allerede som barn.

Problemet med geometriene blir, i motsettning til manges opfattelse, ikke mindre med slopende rammer. Her er det riktig nok mer fleksibilitet mht setehøyde, men det motsatte gjør seg gjeldende i forhold til lengden. Sloping er en marketing-oppfinnelse, som har det formål å redusere antallet varianter til fordel for produsenter og forhandlere, men bortsett fra prisfordelen, ikke for forbrukerne. En slopende ramme vil normalt ha 4-5 størrelsesvarianter. Det betyr 4-5 forskellige høyder, og det som verre er, også kun 4-5 forskjellige lengder. Dette skal sees i forhold til de 12-15 forskjellige høyder og lengder som italienske rammeprodusenter ellers har kunnet tilby. Jeg skal her skyte inn at seriøse hardcore konstruktører som Gios, Wilier, Pinarello, Colnago og De Rosa fortsatt, i deres high-end utvalg, kan levere hele paletten - samt i tillegg bygge rammer etter mål.

Men tilbake til slopende rammer. Når man velger en ramme eller en sykkel av denne typen, er det av største viktighet at man i større grad ser på rammens lengde enn på dennes høyde, hvilket er det motsatte av det de fleste gjør. Hvis man har en eldre sykkel med en ramme i tradisjonell geometri som trives godt på, vil det det rette være å måle rammens lengde senter-senter, og la dette målet være avgjørende for valget av den nye slopende- eller oversizerammen . Det er nemlig kun en beskjeden mulighet for regulering på lengden av styrestem, spesielt når estetiske overveielser blir tatt med. En XL-ramme til en mann på 190 cm, vil se fullstendig vanskapt ut med alt som er kortere enn en 12 cm styrestem. Allikevel finnes altså kun 12, 13 og14 cm å velge mellom. At det som nevnt kun finnes 4-5 størrelsesvarianter gjør ikke vanskelighetene mindre.

Konklusjonen på de problemer som skisseres her er, at det man først og fremst bør være oppmerksom på når man velger ramme/sykkel er lengdemålet på overrøret som måles fra midten av seterøret til midten av kronrøret og så rammehøyden målt fra midten av kranken til toppen av seterøret.